Den mørke, fine tida

Bugøynes en stille oktoberkveld. Eller lille Finland, som bygda med et par hundre innbyggere også kalles, etter at finske innvandrere slo seg ned her midt på 1800-tallet. Bare den lille Bugøya skiller bygda fra det enorme Barentshavet. I bakgrunnen, på andre siden av den mektige Varangerfjorden ligger Vadsø.

Lengst nord, lengst øst, mørkest, mest vindfullt, villest og mest eksotisk. Det heter Finnmark

Havøysund i kveldssol. La det være starten på en liten rundtur i dette fylket som er større enn Danmark, men ikke har flere innbyggere enn Tromsø by.

Et lite stykke Troms

Sørreisa. Godt i ly av Senja, og litt beskjedent plassert mellom Tromsø og Harstad, og bare en svipptur fra Finnsnes. Du har kanskje ikke vært der? Her får du et lite overblikk, om ikke annet. Det første bildet viser Skøelv, bygda som i sin tid hadde både butikk, bankfilial og et rimelig godt fotballag.

Ja, naturligvis er det jo mørketid…

Høstmørke. Regn. En tilbakelagt sommer og lenge til sola kommer tilbake. Bare elendighet…. Joda, hvis du ikke kikker ut av vinduet og opp!  Ser du ingenting, sier du? Gjør ingenting, jeg har tatt en tur ut for deg. Dette er brua over Repparfjordelva, men det er vel neppe den som er blikkfanget…

Mye mellom svart og hvitt

Har du lagt merke til hvor mye som fins mellom svart og hvitt? Bli med på en liten rundtur i nordnorsk landskap. Dette er Balsfjorden uten farger.

Vinterlandet

På en knaus mellom sjøen og bratte fjell. Folket på yttersida Senja klorer seg fast.

Når frosten får herje

Gjennomtrengende vind og 30 minusgrader. Ovnskråa er å foretrekke framfor Sennalandet, selv om det er vakkert. Men har du kikket etter hvordan det kan se ut ute? Ikke? Det har jeg, og du kan bli med uten å fryse!

Lørdagsstilla ved fjorden

Den gamle brygga har gjort nytten sin. Men fortsatt har den en historie å fortelle.

Med overblikk

Det er mye som kommer fram når man får oversikt. Slik kan fjellene på Senja se ut.